lørdag 6. februar 2016

Matlyst, matvilje & matglede hos små barn


Dette er et innlegg jeg lenge har ønsket å skrive, fordi jeg vet det er mange småbarnsforeldre som opplever at barna kan ha høyst varierende matlyst, og ikke minst varierende vilje til å ville spise maten sin. Det finnes nok ingen fasit som er den eneste riktige for hvordan man håndterer dette, og det finnes gjerne ingen kjappe og enkle løsninger heller. Barn er veldig forskjellige, samtidig som det kan være høyst situasjonsbestemt hva som funker og ikke funker. 

Men jeg har gjort meg noen erfaringer, og ønsker å formidle mine egne refleksjoner rundt dette. Forhåpentligvis kan jeg bidra med noen råd & tips for andre foreldre i samme situasjon. Om ikke annet så kan dette være en slags "felles trøst": 

Du er slettes ikke alene om å ha utfordringer med små barn som ikke vil spise! Men husk at det varer en periode, eller i perioder, og at det med tiden vil gå seg til for de aller, aller fleste.

**********

Gøy med brokkoli

De fleste småbarnsforeldre ønsker vel helst at barna skal spise godt og variert til hvert måltid, og over tid. Men så svinger det veldig - fra dag til dag, eller i perioder. Selvfølgelig er det normalt med nedsatt matlyst dersom barna er syke eller ikke helt i form, eller når de får tenner. Men ellers også, uten noen tilsynelatende gode grunner. Det kan bli mye frustrasjon for oss foreldre når barna ikke vil spise maten sin, når de slår seg helt vrange, når maten går i gulvet eller veggimellom fremfor i munnen, eller når de stikker av fra bordet…

Uansett hvor godt vant barna er til både smaker og konsistenser på mat, uansett hvor matglade de i utgangspunktet har vært, ja så vil det være ganger og perioder der de rett og slett ikke har lyst til å spise, eller ikke har lyst på visse matvarer. Og det er helt normalt - det er nok mer unormalt om det ikke er slik! Jeg tenker at det har endel med alderen å gjøre, og at barnet er i en slags "brytningstid". Barnet utvikler seg, rett og slett, og blir mer og mer bevisst på at det er en selvstendig person med egen vilje. 

Våre to barn har i skrivende stund blitt fem og et halvt og og snart fire år gamle, og i utgangspunktet liker de stort sett all slags mat. Men begge har hatt varierende matlyst & matvilje, og det har gjerne vart i lengre perioder. Det har vært måltider der den ene eller begge barna bare har spist noen skarve munnfuller, eller ikke har villet spise i det hele tatt. Det har hendt jeg har følt for å telle til både tre og ti, og noen ganger har tålmodigheten virkelig blitt satt på prøve.

Et fint øyeblikk av matro


Å ikke like…

Små barn sier ofte at de ikke liker visse ingredienser, og særlig inntreffer det når barna er to-tre år gamle. De sier de ikke liker fisk, ikke liker brokkoli, ikke liker løk, ikke liker "det grønne", og så videre. Barn har en tendens til å forveksle det å "like" med det å "ha lyst på". Når små barn sier de ikke liker en ingrediens, så betyr det som regel at de ikke har lyst på den, ikke at de ikke liker den - selv om de gjentar og gjentar budskapet over tid. De kan gjerne si at de ikke liker ting som de ikke engang har smakt før, og igjen handler det om å ikke ha lyst til å smake på maten.

Vær klar over at barn gjerne må smake en råvare 12-15 ganger før de blir vant til den og liker den. Da sier det seg selv at tålmodighet må til. Til sammenligning kan man tenke på at de fleste voksne liker kaffe - men de færreste syntes det var særlig godt første gangen de smakte det…

Det er viktig at vi voksne forsøker å oppmuntre, snakke med og veilede de små, at vi over tid forsøker å forklare dem at det nettopp er en forskjell mellom det å "like" og det å "ha lyst på". De fleste barn trenger lang tid på å forstå dette, og det er vår oppgave som foreldre å lære barna forskjellen. Det kan ta uker, måneder, år… Det kan rett og slett være en tålmodighetsprøve iblant, å skulle repetere det samme budskapet igjen og igjen, med en klok miks av ro og forsiktig entusiasme! Man trenger ikke gjøre så mye ut av det, man kan nevne det litt oppmuntrende en gang eller to hver gang en viss matvare blir et tema, og så la det ligge. Men så; en dag kan det være du ser at den lille innsatsen kaster av seg, at barnet ditt plutselig spiser den maten som har vært "problematisk" i lengre tid.

Pasta i deilig hjemmelaget tomasaus

Da eldstemann var tre år, sa hun plutselig en dag at hun ikke likte løk. Hver gang vi skulle spise middag, spurte hun om det var løk i maten, for det likte hun nemlig ikke. Det pågikk over lengre tid. Hvis det var løk i maten, så var det krise! Da skulle hun helst ikke spise noenting av det hun hadde på tallerkenen. Gang på gang forklarte jeg så positivt jeg kunne at jeg visste hun likte løk, at løk var kjempegodt, og at hun hadde spist det mange ganger. Jeg sa at det er greit å ikke ha lyst på, men at det ikke er greit å si at hun ikke liker noe som hun har spist mange ganger før. 

Plutselig en dag, mange uker senere, utbrøt hun: "Mamma, jeg ELSKER løk! Løk er kjempegodt!" 

Siden har hun med jevne mellomrom spurt om det er løk i maten, men da som regel bare for å bekrefte at hun liker det. Dersom svaret mitt har vært "nei, det er ikke løk i maten i dag", så har hun gjerne respondert; "ja men, mamma, jeg VIL jo ha løk!" Iblant har hun sagt at hun ikke har lyst på løk, og da har jeg vekslet mellom å si at hun kan smake litt, eller at hun bare kan legge den til side. Da har det stort sett vært greit. Men nå som hun har bikket fem er det sjelden at løk er noe tema, men det hender at hun nevner at lilla løk (=rødløk) er den aller beste… 

For meg er det en bekreftelse på at det kan nytte å ikke gi seg, men oppmuntre barnet igjen og igjen - og igjen. I små doser av gangen, og over tid.


Mat(u)vilje… 

Eldstemann hadde sin "storhetstid" i treårsalderen. Da demonstrerte hun titt og ofte (les: stort sett hvert eneste måltid i et års tid) at hun ikke ville spise, og hun stakk ofte av fra bordet for å gjemme seg. Vi så begynnende tendenser allerede da til at minstemann fulgte etter - han skulle nok gjøre som søsteren…

Også minstemann har hatt sin "hovedepoke" nå i treårsalderen, og har sagt han ikke liker det ene og det andre. Og hvis noe har gått ham imot, så har han gjerne uttrykt at han ikke vil spise i det hele tatt. Har det blitt for mye ståhei, så har jeg gjerne bare tatt ham stille og rolig på eget fang, latt ham roe seg litt, før jeg nærmest ubemerket har begynt å mate ham. Ofte har det endt opp med at han har spist opp det meste på tallerkenen… Noen ganger har det endt med at han vil sitte på egen stol likevel, og spise selv.

De gangene jeg har skjønt at slaget er tapt og ingenting av det jeg har forsøkt å formidle eller oppmuntre til har nyttet, har jeg pleid å inngå "forlik". Det kan faktisk være at barna ikke er så sultne der og da, selv om det vel så gjerne kan være viljestyrt. Jeg har sagt det er greit at de går fra bordet, men at de da må spise middagen til kveldsmat. Da har jeg gjerne bedt dem om å bekrefte at det er greit, og det har de stort sett gjort. Da har jeg satt maten i kjøleskapet, og tatt den frem igjen når det er tid for kveldsmat.

Hvis man først inngår en slik eller en lignende "avtale", er det viktig å være konsekvent. Man bør ikke si én ting og gjøre noe annet, da følger man ikke opp, og barna kan slutte å tro at man mener det man sier. Åtte av ti ganger har de faktisk spist middagen sin til kvelds, og iblant har de endatil sagt at maten smakte godt. To av ti ganger har jo da avtalen "falt i fisk", og de har ikke villet spise i det hele tatt… Jeg har valgt å heie på de åtte gangene de faktisk spiste opp maten sin, heller enn å beklage meg over de to gangene de ikke gjorde det.

Generelt er det viktig at barna får anledning til å bli litt sultne mellom måltidene, uten for mye småspising imellom. Da øker sannsynligheten for at de faktisk spiser maten sin når måltidet finner sted. Men husk også at så lenge allmenntilstanden til barna er god og de er normalt friske, så er det ingen som tar skade av å hoppe over et måltid en gang innimellom - så lenge det ikke skjer hver dag. 

Femåringen har blitt veldig grei under måltidene, hun sitter stort sett i ro, er stort sett flink til å spise maten sin, og snakker gjerne veslevoksent til lillebror om at han må spise maten sin, sitte i ro, og ikke søle… Nå som minstemann nærmer seg fire, ser vi tendenser til at også han roer seg litt mer ved måltidene, og at han koser seg mer og mer med maten igjen. 

Et lite tilleggstips: 
Hvis barna er midt i lek når måltidet nærmer seg, kan det være lurt å gi barna et forvarsel om at det snart er måltid, for eksempel at det er middag om fem eller ti minutter. Hvis de er midt i en lek og er veldig konentrert om den, så er det ikke enkelt å legge alt ifra seg på umiddelbar kommando. Du kan tenke deg selv som voksen, la oss si du leser en bok som du er fullstendig oppslukt av, og noen ber deg legge den ifra deg og komme umiddelbart. Du vil gjerne foretrekke å lese ferdig kapittelet, fremfor å stoppe midt i en setning, vil du ikke?? Hvis du lar barna få vite at det er snart middag og at de altså da må forberede seg på en pause i leken, så blir situasjonen litt lettere for dem også. 


Kjære forelder - det er du som bestemmer!

Det er vi foreldre som bestemmer hva som står på middagsbordet, ikke barna. Så klart, hvis jeg vet at datteren min er veldig glad i pasta og kjøttboller, så kan vi gjerne lage det en dag. Men det er likevel vi foreldre som bestemmer når eller hvor ofte, og så får det heller være en positiv overraskelse når det faktisk er på menyen. 

Jeg har heller aldri falt for fristelsen å lage ulike middager til et måltid, bare fordi barna har ulike eller varierende middagsønsker. Da vil jeg heller foretrekke å etterkomme middagsønskene i tur og orden - ett middagsønske én dag om gangen. Det siste jeg ønsker, er å havne i et mønster hvor jeg lager særskilte middager til barna, eller lager alternativ mat dersom de ikke vil spise det jeg serverer. Jeg tror at dersom man først begynner på den veien, og barna blir vant til det, så kan det bli svært vanskelig å snu igjen senere. Det er jeg som lager maten i huset, og barna må lære seg å spise det de får servert, eller de får la det være.

Vi voksne må tørre å ta regien, og kanskje gjøre oss selv litt "upopulære", ellers kan vi fort gjøre barna en bjørnetjeneste. Strengt tatt så mener jeg det handler om å stå for det vi sier, og la barna være vant til at det er slik det er "hjemme hos oss".

Voksenmat i barneporsjon


Matglede!

Jeg har forsøkt etter beste evne å holde fast ved kongstanken min når det gjelder mat:
Å gi barna matglede.

Deilig med vårruller og nudler - vi spiser med hele oss!

Okay da, det er gjerne ikke "matglede" som oser rundt spisebordet når barna nekter å spise, roter med maten eller stikker av fra bordet… Men jeg ønsker i alle fall ikke å opptre på en slik måte at jeg frarøver barna muligheten eller evnen til å oppleve matglede, enten nå eller senere. Å "skjelle og smelle" måltid etter måltid, eller tvinge barna til å spise, har jeg absolutt ingen tro på, det vil bare gi barna negative matopplevelser og virker mot sin hensikt.

Små hjelpere lager minipizza

Her er mine viktigste stikkord:

Snakk positivt og engasjert om mat, råvarer og måltider!
Ingenting hjelper barn til matglede på sikt mer enn at du selv er et godt forbilde.

La barna få være med på matlaging og baking, gjerne fra de er ganske små. 
Da synes de ofte det er gøyere å spise maten etterpå. 
La dem få litt smaksprøver underveis - man smaker så klart på deiger og glasurer også... 

Og, det som ikke kan sies for ofte: 
Tålmodighet er en dyd!

Femåringen vår har begynt å si at hun skal bli kokk når hun blir stor. Hun elsker å bla i kokebøker og matblader! Jeg sier til henne at løk er kokkens beste venn, og jammen så er hun enig i det...

Søskenkjærlighet & matglede - og litt moro er lov!

**********

Les gjerne også mine øvrige innlegg om babymat og barnemat på bloggen.

Blogger Tricks

fredag 5. februar 2016

Pasta med laks, spinat og hvitløk



Her har du en vidunderlig god pastarett i all sin enkelhet. Få, men gode råvarer, og kjapt snekret sammen - dette er ypperlig hverdagsmiddag. Femåringen i huset syntes den var så god at hun la inn bestilling på at den måtte lages igjen. 

Og når dette skrives har vi nettopp fortært denne pastaretten for andre gang på en uke… Dette har blitt en ny superlettvint favoritt hos oss!

Det er noe med laks og spinat som funker veldig bra sammen. Og masse gyldent stekt hvitløk med sin karamelliserte smak løfter hele retten. Jeg bruker kinesisk hvitløk, som jeg vanligvis gjør, rett og slett fordi den er så kjapp å anvende uten alle feddene som må skrelles. Latskapen lenge leve! Ellers har jeg brukt både sitronolje og vanlig extra virgin olivenolje, førstnevnte gir en frisk smak. 

Det er sikkert mange italienere som vil rynke på nesen over at jeg bruker parmesan til en pastarett med fisk, for det er visstnok litt fy-fy… Det var i alle fall det jeg ble fortalt i Toscana i sin tid. Men; jeg syns det passer veldig godt til denne retten, og ungene simpelthen ELSKER parmesan, så her i heimen er den saken opp og avgjort. Men dette er så klart valgfritt, pastaretten er veldig god som den er også.


Du trenger følgende til tre-fire personer:

5-600 gr laksefilet
Sitronolje
Salt
Pepper
1 hel kinesisk hvitløk (evt 4-5 fedd)
5-6 ss extra virgin olivenolje
200 gr spinat

Spaghetti til tre-fire personer

(Nyrevet parmesan ved servering)

Forvarm stekeovnen til 160 grader.

Laksefilet kuttes i litt større terninger (2-3 cm tykke). Sprinkle litt sitronolje i en ildfast form, og legg i lakseterningene. Sprinkle sitronolje over laksen, og dryss over litt salt og pepper.

Kok opp vann til pastaen i en romslig kasserolle. Når vannet er kokt opp, kokes spaghettien etter anvisning på pakken.

Lakseterningene bakes i stekeovnen i 8-10 minutter, til den akkurat er gjennomstekt.

Hvitløk grovhakkes. Ha litt godt med extra virgin olivenolje (5-6 ss) i en egen kasserolle på middels god varme, og tilsett hvitløken. La den steke etpar minutter, rør av og til så den ikke blir svidd, den skal bli lett gylden, og får da en herlig smak.

Spinaten kuttes i litt grove strimler (1-2 cm brede), og bland sammen med hvitløken. Reduser varmen, legg på lokk, og la spinaten få dampe til den har "klappet sammen". Bland spinaten og den ferdigkokte spaghettien godt sammen. Tilsett den ferdige laksen inkludert sitronoljen, bland lett sammen så ikke laksebitene går for mye i stykker. 

Serveres gjerne med nyrevet parmesan over.

Vel bekomme!

torsdag 28. januar 2016

Melanzane alla Parmigiana - herlig parmesangratinert auberginform



Aubergin er en fantastisk god grønnsak. Når den blir skikkelig tilberedt får den en herlig fyldig smak som ingen andre råvarer kan måle seg mot. Auberginer gjør seg godt som hovedingrediens i en god grønnsaksbasert middagsrett* som denne.

Denne deilige ovnsbakte auberginformen fant jeg inspirasjon til hos Jamie Oliver - den karen har jaggu mye godt på repertoaret. Retten er en nord-italiensk klassiker, og den sies å være suveren både på egen hånd og som tilbehør til kjøtt eller fisk. Jeg serverte den som hovedrett med couscous til - auberginer, tomat og couscous er nemlig "perfect match". Skikkelig godt ble det, og middagen mettet overraskende bra også.

Jeg forstekte auberginskivene på litt enklere vis enn Jamie gjør - i stedet for å bruke stekepanne, bakte jeg dem på høy varme i stekeovnen. Da blir de relativt raskt ferdige, og du slipper å stå og passe på auberginskivene og steke dem i flere omganger. Jeg doblet mengden hermetiske tomater, ellers blir det ikke all verdens med saus i forhold til mengden auberginskiver. Jeg byttet også hvitvinseddik med balsamico for fyldigere smak, og brukte timian i stedet for basilikum siden jeg allerede hadde det i hus.

Tips: Har du ikke brødrasp, så kan du bruke 2-3 brødskiver (gjerne grovt brød) og kutte det smått med kniv eller i food processor. Når myke brødsmuler får bake i ovnen sprinklet med godt med olje over, så vil brødsmulene uansett bli sprø og gode.

*Nå er ikke jeg vegetarianer, men ekte parmesan er fremstilt ved hjelp av animalsk løpe (enzymer utvunnet fra storfemager). I tilfelle dette skulle være et tema så går det fint an å erstatte parmesan med annen ost.



Du trenger følgende til fire personer:

2 store auberginer
Extra virgin olivenolje
Salt
1 løk
1 kinesisk hvitløk
2 ts oregano
2 kartonger hermetiske grovhakkede tomater (2x500 gr)
Pepper
2 ss balsamicoseddik
En håndfull frisk timian (kan droppes om du ikke har)
Etpar håndfuller nyrevet parmesan
En god håndfull brødrasp

Couscous til fire personer
Extra virgin olivenolje
Smør

Forvarm stekeovnen til 250 grader.

Auberginene kuttes i 1 cm tykke skiver, endene fjernes. Sprinkle extra virgin olivenolje i en langpanne, legg auberginskivene mest mulig i ett lag i langpannen, og sprinkle godt med extra virgin olivenolje oppå, auberginskivene vil suge til seg endel olje. Dryss litt salt over.

Løk finhakkes, hvitløk grovhakkes.


Auberginskivene ovnsbakes på nest øverste rille i ovnen, i 20-25 minutter til de er fint gyldne og myke. Når de er ferdige tas de ut, og ovnstemperaturen reduseres til 200 grader.

Mens auberginskivene baker i ovnen, starter du på tomatsausen. Ha 2-3 ss extra virgin olivenolje i en kasserolle på middels god varme. Tilsett løk og hvitløk sammen med oregano, og stek noen minutter til løken er blank. Rør av og til etter behov. Tilsett hermetiske tomater, og bland sammen. På med lokk, og la småkoke i 12-15 minutter, juster varmen etter behov. 

Smak til tomatsausen med salt, pepper og balsamico, og tilsett frisk timian. Dra timianbladene av stilkene, slik at de tykkeste stilkene ikke følger med.

Finn frem en ildfast form. Ha litt tomatsaus i bunnen, så et lag nyrevet parmesan, og et lag stekte auberginskiver. Fortsett med et tynt lag tomatsaus, parmesan og auberginskiver til alle ingrediensene er brukt opp. Beregn mengdene slik at du får et dekkende lag med tomassaus på toppen. Dryss over et lag med brødrasp/-smuler, sprinkle litt godt med extra virgin olivenolje over. Toppes med et godt lag revet parmesan til slutt.

Ovnsbakes i 20-25 minutter, til retten er fint gylden.

Mens auberginformen står i ovnen, tilberedes couscous etter anvisning på pakken. Jeg tilsetter litt extra virgin olivenolje ved kokingen/trekkingen, og en klatt smør får smelte inn når den er ferdig. Løs opp couscousen med en sleiv så den blir bortimot klumpefri.

Server auberginformen med couscous til, eventuelt med et dryss friske urter på toppen. 

Vel bekomme!


søndag 10. januar 2016

Skikkelig gode sveler!



Jeg har ønsket meg steketakke i årevis, men har rett og slett ikke hatt plass til en. Men nå har vi større hus med bedre oppbevaringsplass, så da var det bare å legge det inn øverst på ønskelista. Og julenissen kom jaggu med steketakke til ho mor!

Og sunnmøring som jeg er, måtte jeg selvfølgelig innvie den med å lage sveler...

Det ble endel svelespising opp igjennom oppveksten på Sunnmøre. Min mor har alltid hatt steketakke i hus, og jeg var ofte med når hun lagde sveler. Jeg husker så godt når røren ble plassert på takken, og rørt utover til en jevn, rund sirkel med undersiden av øsen. Og når mange nok av de karakteristiske hullene oppsto i overflaten, var svelene var klare til å snus. Kunnskapen om svelebakst har jeg med fra mine barnsben av, men paradoksalt nok har jeg ikke egenhendig laget dem fra A til Å, ikke før nå som jeg har fått takke i hus selv. Men nå er det neste generasjon som skal bli oppfostret på deilige, nystekte sveler. Og ungene har tydeligvis like stor sveleappetitt som jeg hadde som liten. 

Da jeg spurte min mor om å få oppskrift, anbefalte hun oppskriften på MRF-sveler. De er stadig et begrep, lenge etter at Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) ble til Fjord1 og Norled. Enhver ferge på nordvestlandet med respekt for seg selv serverer sveler ombord. Selv på det lille fergesambandet ut til øya der slekta mi bor selger de sveler og kaffe. Der går det i tillitsprinsippet - putt penger på syltetøyglasset, og forsyn deg selv.


Og så er det viktig å bruke skikkelig kulturmelk - hilsen min mor! Ikke noe mager utgave, og ikke kefir. Det er 3,5-prosents Kulturmjølk som må til. Generelt er jeg ganske flink til å kjøpe melk fra de skarve men hederlige konkurrentene som finnes til Tine (fordi jeg mener konkurranse er sunt og utvalg er til beste for oss forbrukere - jeg heier uansett på dyktige norske bønder!). Men til sveler blir det Tine Kulturmjølk altså.

Jeg anbefaler absolutt å bruke takke til steking av sveler, da kan du steke flere om gangen. Noen hevder også at de blir best da. Men det går an å bruke stekepanne, gjerne med teflon, på middels varme. Aberet med stekepanne er at det tar mye lenger tid. 

Jeg tok meg den frihet å kutte litt på sukkermengden, jeg brukte 1,75 dl som angitt i parentes under. Selv syns jeg de ble akkurat passe søte da, særlig om de serveres med syltetøy eller noe annet søtt på. 


Du trenger følgende:

5 middels/store egg
2 dl sukker (kan kuttes til 1,75 dl)
1 toppet teskje natron
1 toppet teskje hjortesalt
1 liter kulturmelk (3,5%)
Ca 1 liter hvetemel (ca 570-580 gr)
75 gr smør + evt litt til steking

Egg og sukker piskes godt sammen (med visp for hånd). Tilsett kulturmelk, natron og hjortesalt, og rør lett sammen. Tilsett hvetemel, og rør varsomt til en tykk og klumpefri røre. Smelt smøret, og tilsett litt og litt i røren mens den blandes lett sammen.

La røren stå og svelle 20-30 minutter.

Varm opp steketakken på litt over middels varme (alternativt kan du bruke stekepanne altså, gjerne teflonpanne). Jeg har varmeinnstilling 1-9 på min steketakke, og da stiller jeg den inn på 6-7. Pensle gjerne litt smør på takken før første stekerunde. 

60 cm steketakke - da får du plass til noen sveler om gangen

Beregn en middels øse med røre (ca 1 dl eller knapt det) pr svele, og bruk undersiden på øsen til å jevne den forsiktig utover til ca 14-15 cm i diameter. Jeg synes det er greit å ikke lage dem for store, siden de er ganske mektige.


La svelene steke til det er jevnt med bobler/hull i overflaten før de snus og stekes på andre siden. Du kan løfte forsiktig med stekespaden for å sjekke fargen på undersiden av svelene. Juster eventuelt varmen om nødvendig.


Svelene skal bli fint og jevnt gyldne/brune.

Server svelene aller helst nystekte, med syltetøy, smør og brunost, sirup eller smørkrem (50/50 smør og sukker røres hvitt) på. Og server gjerne en god kopp kaffe til. 

De kan fryses, og tines/varmes igjen på steketakke eller i stekeovn.

Vel bekomme!


onsdag 6. januar 2016

Hjemmelaget majones



Jeg kan nesten ikke tro det…

Jeg har postet flere varianter av majones her på bloggen - safranmajones, hvitløksmajones og wasabimajones. Men ikke helt vanlig, basic majones. Ok, nå er disse oppskriftene i bunn og grunn de samme, bare med ulik smakstilsetning. 

Men den vanlige majonesen uten smakstilsetninger lager jeg hele veien! Så snart jeg går tom, lager jeg en ny ladning. Jeg er og blir et majonesmenneske.

Så denne oppskriften kan jeg nærmest lage i blinde og i søvne. Og det er kan hende derfor jeg har "glemt" å poste den på bloggen...


Du trenger følgende til en porsjon:

1 egg
1 ss hvitvinseddik
1/2 ts salt
1 ts dijonsennep
2,5 dl nøytral olje
(Litt sitronsaft)

Med stavmikser:

Ha først egget i en smal høy beholder (gjerne den som fulgte med stavmikseren), og tilsett deretter hvitvinseddik, salt og dijonsennep. Oljen skal i til slutt, som et lag "oppå" de andre ingrediensene.

Sett stavmikseren helt ned i bunnen av beholderen, start med å kjøre sammen ingrediensene i bunnen, og arbeid deretter varsomt "oppover" i ingrediensene til alt er blandet til en tykk og fin majones.


I food processor: 

Ha egg, hvitvinseddik, salt og sennep i food processoren, og kjør blandingen sammen et minutts tid. Fortsett å kjøre food processoren på lav hastighet, og tilsett så olje i en tynn stråle. Hastigheten stilles gradvis opp, mens du fortsetter å tilsette olje i en tynn stråle, til majonesen tykner til en fin og fyldig konsistens. Smak eventuelt til med litt sitronsaft om ønskelig.

Ha majonesen over i rent glass med tett lokk. Oppbevares i kjøleskap, og er holdbar 2-3 uker.

Vel bekomme!

mandag 4. januar 2016

Krydret kylling- og aubergingryte med couscous



Denne enkle men smaksrike kylling- og aubergingryten får deg til å drømme deg vekk til litt andre breddegrader sør for Middelhavet. Den er smaksatt med varme krydder som spisskummen, fennikel og kanel, og couscous er et perfekt følge til.

Det er viktig å la gryten koke lenge nok til at auberginterningene er helt, helt gjennomkokte og møre, rå aubergin smaker ikke noe særlig... Derfor lar jeg den få litt koketid, for å være på den sikre siden, og uansett vil den bare bli bedre av å småputre litt. Og så er det jo også slik at (kokt/stekt) aubergin i seg selv har en nydelig "krydret" og fyldig smak, så den er vel verdt å vente på.

Jeg har laget denne gryten noen ganger nå, så det var på tide å få den ut på eteren her på bloggen.


Du trenger følgende til fire personer:

2 auberginer
Ca 1,5 dl extra virgin olivenolje
1 stor løk
2 ts brunt sukker
2 ts spisskummen
2 ts malt fennikel
1,5-2 ts kanel
1 kinesisk hvitløk (eller 4-6 fedd)
500 gr hakkede hermetiske tomater (kartong)
2 dl vann
600 gr kyllingfilet
Salt
Pepper

Couscous:
4 dl vann
2 ss sitronolje (eventuelt extra virgin olivenolje)
4 dl ukokt couscous
2 ss smør

Ved servering:
Cashewnøtter naturell
Frisk koriander

Auberginene kuttes i terninger, ca 1-1,5 cm store, og has i en romslig, tykkbunnet gryte. Sprinkle over godt med extra virgin olivenolje. Auberginterningene vil trekke til seg endel olje, og mesteparten av terningene skal være dekket av oljen. Stekes på middels varme, rør av og til så det ikke setter seg fast i bunnen, juster varmen etter behov.

Løken skrelles og kuttes i terninger, og tilsettes. Rør fortsatt med jevne mellomrom. Når løken begynner å bli blank, tilsettes brunt sukker, spisskummen, malt fennikel og kanel. Rør sammen og la steke etpar minutter.

Hvitløk kuttes i båter, knuses med hvitløkspresse, og tilsettes. Rør sammen.

Tilsett hermetiske tomater og vann, rør sammen og legg på lokk. La det småkoke i 20-30 minutter.

Kyllingfilet kuttes i strimler eller terninger, og tilsettes. Rør sammen, på med lokk igjen, og la småkoke i  15-20 minutter til. Rør av og til etter behov. Auberginterningene skal bli helt, helt møre, og kyllingbitene skal være helt gjennomkokt.

Mens gryten står og småputrer, kokes opp vann. Når vannet koker, trekkes den av platen, og sitronolje og couscous tilsettes. Rør lett, legg på lokk, og la det stå i ca fem minutter. Tilsett smør, og "del opp" couscousen med en sleiv, så den ikke har klumper. Sett tilbake på platen på lav/moderat varme, så smøret smelter helt og blander seg med couscousen.

Smak til gryten med salt og pepper.

Server gryten med couscous, og dryss over cashewnøtter og frisk koriander ved servering.

Vel bekomme!

lørdag 2. januar 2016

Vanilje panna cotta med bjørnebær



Nytt år - nye matgleder!

På nyttårsaften lagde jeg vanilje panna cotta med bjørnebær til dessert. Panna cotta er veldig enkelt å lage, kan varieres med ulike smakstilsetninger og toppinger, og kan med fordel lages dagen før. Ergo er det en super dessert når du skal ha middagsgjester, og vil klargjøre mest mulig på forhånd.

Tidligere på bloggen har jeg laget panna cotta med lavendel - kanskje litt sært siden du trenger lavendelsukker, som må lages i lavendelsesongen (men nydelig smakfull er den, og kanskje noe å tenke på til sommeren om du har spiselig lavendel i hagen). Ellers har jeg også laget panna cotta med sitrongress, den er litt mer overkommelig med tanke på ingredienser, og delikat i smaken. 

Men denne gang ble det kanskje den enkleste og mest "basic" varianten av alle - panna cotta med vanilje. Den kan toppes med det meste av frukt og bær etter ønske. Her ble det lune bjørnebær som passer perfekt til den kremede panna cottaen.

Merk at jeg erstatter litt av kremfløten med helmelk, da blir den akkurat passe mektig etter min smak.

Ha panna cottaen i fine glass etter ønske - her brukte jeg rødvinsglass. Glass til whiskey eller litt fine vannglass passer også ypperlig.

Tips: Ikke kast vaniljestangen etter bruk! Skyll den lett etter bruk, la den tørke litt på et klede, og ha den i et glass med sukker og på med tett lokk. Rist på glasset med jevne mellomrom. Jo lenger den får stå jo mer vaniljesmak vil sukkeret ta opp i seg.   


Du trenger følgende til fire personer:

4 dl kremfløte
1 dl helmelk
50 gr rørsukker
1 vaniljestang
2 gelatinplater

Bjørnebærtopping:
150 gr dypfryste bjørnebær
Ca 1 ss sukker

Ha kremfløte, helmelk og rørsukker i en tykkbunnet kasserolle. Del vaniljestangen i to på langs, skrap ut frøene med baksiden på en kniv, og tilsett både frøene og selve stangen i fløteblandingen. Kok opp på middels god varme under konstant omrøring.

Trekk kasserollen til side når blandingen begynner å koke, og la den avkjøles noen minutter.

Legg gelatinplatene i kaldt vann i ca 5 minutter til de er blitt myke.

Ta ut vaniljestangen, eller sil blandingen.

Rør inn de bløtgjorte gelatinplatene i fløteblandingen til all gelatinen er løst opp. Fordel blandingen i fire glass, og sett dem i kjøleskapet for avkjøling til de stivner.


Bjørnebærtopping:

Ha dypfryste bjørnebær i en kasserolle på middels god varme. La småkoke i etpar minutter, og smak til med sukker.

******

Før servering, når panna cottaen er stivnet, toppes den med lune bjørnebær.

Vel bekomme!

fredag 1. januar 2016

Monas Kjøkkenskriverier 5 år!



Riktig godt nyttår!

Akkurat i dag runder bloggen fem år, på årets første dag. 1. januar 2011 skrev jeg mitt aller første blogginnlegg, og siden har det blitt mye matglede. Det har blitt en god spiral dette - matinteressen har fått meg til å blogge, og bloggingen har trigget matgleden og inspirasjonen på kjøkkenet ytterligere. Det er enkle og gode råvarer som står i sentrum, og som former basisen for det meste jeg tilbereder på kjøkkenet. Og bevisstheten rundt viktigheten av å ha respekt for maten og råvarene har blitt styrket gjennom disse fem årene.

I starten var det endel fokus på baby- og barnemat, men etter hvert som barna har blitt litt større er det familie- og hverdagsmaten som råder. Alt som postes på bloggen reflekterer den maten vi spiser, store som små. Barna har blitt godt vant til varierte råvarer og smaker helt fra starten av, og når alle spiser den samme maten blir det mange gode måltider og kjekke stunder sammen rundt bordet.

Jeg har lyst til å takke alle lesere, både gamle & nye & faste følgere & tilfeldige "slengere", som finner veien innom Monas Kjøkkenskriverier. Som hobbykokk er det moro å dele oppskrifter og inspirasjon til å lage mat på enkelt vis. Stadig er det Hjemmelaget bearnaise-saus som troner på toppen i popularitet. I skrivende stund har innlegget hatt 99 394 visninger siden det ble lagt ut i bloggens første leveår, og ut fra tilbakemeldingene å dømme er det mange som har fått dreis på bearnaisen uten at den sprekker. 


Håper dere og flere til vil følge bloggen videre i 2016. Snart runder den 1 000 000 visninger totalt sett, og Facebook-siden nærmer seg sakte men sikkert 1 000 følgere. Dette er gøy for en skarve hobbykokk!!

Da vil jeg bare ønske dere alt godt for det nye året med 366 blanke ark. 
Håper det vil romme mye hverdagsmatglede rundt i de tusen hjem.

søndag 29. november 2015

Lettvint og supergodt grovbrød med nøtter og frø - versjon 2



Skal si det er gøy å bake brød, og variere oppskrifter med ulike mengder av mel og andre ingredienser!

Her har jeg laget en variant av de forrige brødene jeg bakte. I denne oppskriften har jeg brukt enda mer frø, samt at jeg har erstattet noe av det siktede hvetemelet med fin sammalt rug. Rugmelet gir et litt grovere brød og fyldigere smakskarakter. Siden jeg har en forkjærlighet for grove brød med masser av frø, så må jeg innrømme at disse brakte meg enda nærmere brødhimmelen… Men dette er så klart smak og behag, alt etter hvilke brødtyper man foretrekker. Jeg brukte valnøtter i denne oppskriften, men bruk gjerne pistasjnøtter eller hasselnøtter i stedet.

Og joda, jeg sender enda en takk til min bror for inspirasjon!



Du trenger følgende til tre brød:

800 gr siktet hvetemel
600 gr fin sammalt hvete
100 gr fin sammalt rug
150 gr nøttekjerner (valnøtter, pistasj, hassel)
100 gr gresskarfrø
100 gr solsikkefrø
100 gr linfrø
4 ts salt
1 pose tørrgjær
12 dl kaldt vann (som skal tempereres)
4 ss extra virgin olivenolje

Smør til smøring av brødformer


Ha hvetemel, sammalt hvete, sammalt rug, nøtter, gresskarfrø, solsikkefrø, linfrø, salt og tørrgjær i en romslig bakebolle (til kjøkkenmaskin om du har). Bland alt det tørre sammen med sleiv, så det blir jevnt fordelt. 

Kaldt vann varmes til ca 35 grader, og tilsettes i det tørre sammen med extra virgin olivenolje. Bland sammen med sleiven. Elt deretter deigen med kjøkkenmaskin eller for hånd/med sleiven i 10 minutter.

Brødformene smøres med smør.

Fordel deigen jevnt i formene, du kan gjerne bruke kjøkkenvekten og veie formene med deig, så brødene blir noenlunde like store.  Bruk sleiven eller en slikkepott til å jevne deigen utover og forme den litt som brød i formene.

Sett formene i stekeovnen uten noe varme på, la dem heve i 45 minutter. Sett så varmen på 200 grader, med brødene i, la dem stå i ca 50 minutter, til de er fint gyldne og gjennomstekte.

Hvelv brødene ut av formene, og legg på rist med kjøkkenhåndkle for avkjøling. Ikke skjær i brødene før de er tilstrekkelig avkjølte.

Nytes med godt pålegg. Vel bekomme!

Ingenting smaker så godt som nystekt hjemmebakt brød med godt pålegg på...

lørdag 28. november 2015

Balsamicobakte rosenkål



Utover høsten finner de ferske, norske rosenkålene veien til butikkene. For mange er rosenkål tradisjonsrikt tilbehør til julematen. Men denne næringsrike grønnsaken passer godt til mange typer mat, både kjøtt og fisk.

Jeg har alltid latt meg friste til å kjøpe rosenkål - denne gangen var det forresten min femårige datter som "oppdaget" dem på handlerunden og ville ha med en pakke hjem. Men samtidig har jeg ofte tenkt at de i grunnen har en ganske "kjedelig" kålsmak, og blir de overkokte så blir de litt bitre og slettes ikke gode… Jeg har pleid å dampe dem, da blir de litt bedre på smak enn når de kokes i vann. Og ferske smaker bedre enn frosne.

Denne gangen forsøkte jeg meg på ovnsbakte ferske rosenkål. Jeg hadde dem i en ildfast form, sprinklet godt med extra virgin olivenolje over, en dæsj god balsamico, og en liten pinch med salt. De fikk bake til de var møre tvers igjennom. 

Og dette, kjære lesere, ble virkelig gode rosenkål! Heretter er det ovnsbaking som gjelder.


Du trenger følgende til tre-fire personer:

1 pakke ferske rosenkål
4-5 ss extra virgin olivenolje
2-3 ss god balsamico
Litt salt

Stekeovnen forvarmes til 200 grader.

Skyll rosenkålene, og fjern eventuelle stygge blader. Ha dem i en ildfast form, ha extra virgin olivenolje og balsamico over rosenkålene, og dryss over litt salt.

Ovnsbakes i ca 35 minutter, til de er helt møre inni. Rosenkålene kan med fordel vendes etpar ganger underveis.

Serveres til kjøtt eller fisk etter ønske.

Vel bekomme!

lørdag 21. november 2015

Monas "må ha"-ingredienser på kjøkkenet


Jeg har fått forespørsel fra en av mine lesere som gjerne vil vite hva som er mine "må ha"-ingredienser på kjøkkenet. Og den utfordringen tar jeg veldig gjerne! For jeg har jo visse matvarer som jeg alltid må ha for hånden. Jeg har også tatt med endel lenker til oppskrifter jeg har laget med disse basisråvarene.

Det viktigste jeg har i hus er som følger:


Ris & pasta ++
Når det gjelder ris, så har jeg alltid tre typer i hus - jasminris, sushiris og risottoris. Jasminris er så anvendelig, jeg bruker den både til astiatiske retter og annen mat jeg serverer ris til. Når jeg vil lage noe indisk mat, så syns jeg det er et "must" å servere basmatiris til. Siden vi er glad i både sushi og risotto, så har jeg også ditto ristyper i skapet. Ris kjøper jeg gjerne rimelig på asiatiske butikker, spesielt er det mye å spare på sushiris, den koster jo en liten formue i "vanlige" butikker… Pasta har jeg som regel i ulike varianter - spaghetti, pastarør eller -skruer, og lasagneplater. Med ris og pasta i hus har du alltid basisen for en enkel og god middag. 

I tillegg til ris og pasta, pleier jeg alltid å ha både couscous og bulgur. Couscous er finkornet semule fra durumhvete, altså den innerste harde kjernen i kornet. Bulgur er knuste, forkokte og tørkede korn av durumhvete - den består av en større del av kornet, og er mer næringsrik enn couscous. Både couscous og bulgur finnes i fullkornvarianter. Couscous er ypperlig fordi koketiden er veldig kort, du koker bare opp riktig mengde vann og lar den trekke i 4-5 minutter. Bulgur trenger gjerne noen minutter mer enn couscous, men er fortsatt raskere å lage enn ris. Couscous og bulgur er gode alternativer til ris, og er dessuten ypperlig i gode, mettende salater.


Hermetikk
Det fine med hermetikk er at det står seg i lang tid, så du kan gjerne hamstre litt. Jeg må alltid ha hermetiske tomater, mais og god kokosmelk (økologisk) i hus, og jeg sørger alltid for å handle mer før jeg går tom. Hermetiske tomater bruker jeg i all slags tomatbaserte sauser, inkludert pasta- og pizzasaus, og det er veldig lettvint å bruke til hjemmelaget tomatsuppe. Kokosmelk bruker jeg til thai- og indiske retter, men visste du at du også kan piske kokoskrem av den tykke delen av kokosmelken?

Ellers har jeg alltid svarte bønner i matskapet, siden minstemann synes det er uunnværlig i fredags-nachosen! Og stort sett har jeg typiske astiatiske hermetiske råvarer som passer i en rask wok eller thaigryte - vannkastanjer, minimais og bambusskudd. 


Løk!
Jeg har alltid varierte grønnsaker i hus, men det er én basisgrønnsak jeg sørger for å aldri gå tom for: LØK! Det er den mest anvendelige grønnsaken jeg vet om, god holdbarhet har den også. Vanlig løk og hvitløk må jeg alltid ha for hånden, og ofte har jeg også rødløk og vårløk. Jeg bruker løk i de fleste supper jeg lager, og i wok'er og gryteretter. Det er også godt sammen med ovnsbakte rotgrønnsaker. 


Mel og bakevarer
Siden jeg sverger til hjemmebakte brød, har jeg alltid siktet og sammalt hvetemel i hus, som et minimum. Durumhvete bruker jeg både til hjemmelaget pasta og til pizzabunn, men også til bolledeig. Som regel lager jeg brød med ulike frø - gresskarfrø, solsikkefrø og linfrø har jeg alltid i hus. Havregryn brukes i både bakst (for eksempel brød, havrekjeks og vafler), til grøt og til hjemmelaget musli. Tørrgjær er enkelt å bake med og har god holdbarhet i forhold til fersk gjær.


Egg!


Egg er etter min mening blant de mest fantastiske og anvendelige råvarene som finnes, og de er svært næringsrike. Egg er godt både stekt og kokt, og i omeletter og eggerører. Hvorfor ikke prøve en kjapp og enkel omelett-eggerøre, som en slags mellomting mellom de to? Egg brukes i svært mange kaker, og jeg lager majoneser i ulike varianter, for eksempel hvitløksmajones eller safranmajones. Har du ris til overs etter en middag, er det gull å lage stekt ris. Av eggehviter kan du lage marengs og kokosboller, og av eggeplommer kan du lage bearnaisesaus. I den beste hjemmelagde vaniljeiskremen kommer man ikke utenom egg, det samme gjelder hjemmelaget karamellpudding. Dette er bare noe av det jeg bruker egg til.

Egg har lang holdbarhet, mye lenger enn den datoen som er stemplet på pakken, vi snakker gjerne flere måneder. Eggeskallet gjør at egget er så godt som hermetisk inni. Du kan alltids sjekke tilstanden til et egg ved å knekke det i et glass før det eventuelt brukes - se på det og bruk luktesansen, hvis det ikke har noen "ugrei" lukt, så er det  Jeg kjøper alltid økologiske egg, da vet jeg at hønene har litt mer livskvalitet og bedre fôr…


Oljer, smakstilsetninger & smør!



Jeg har alltid extra virgin olivenolje i hus, og en raffinert rapsolje til steking og majoneser. En god sitronolje har jeg også på plass, den bruker jeg for eksempel på pasta, til ovnsbakt fisk, i salater, og gjerne en dæsj i supper ved servering.

Sesamolje er uunnværlig i mange asiatiske retter (thai), jeg bruker gjerne en liten dæsj i nykokte nudler. Soyasaus (saltredusert) og oystersaus har jeg også bestandig i hus, de kjøper jeg i store flasker på asiatiske butikker til en gunstig penge.

Når det gjelder ulike krydder og tørkede urter så har jeg et helt arsenal, og kan ikke nevne alt. Det vil være veldig individuelt hva man trenger, ut fra hva slags mat man foretrekker. Når det gjelder salt, så sverger jeg til himalayasalt, det er mer naturlig og inneholder en hel del gode stoffer. Jeg må alltid ha hvitløkspepper i hus - det er et ypperlig "allroundkrydder" på både kjøtt og fisk og eggeretter, om du liker hvitløk som meg. Tørkede urter som timian, basilikum, rosmarin, oregano og dill er obligatoriske, her er det smak og behag hva man liker. Forresten: Det aller beste texmex-krydderet er hjemmelaget!

Margarin finner ALDRI veien til mitt kjøkken - det er bare smør som er smør… Og visste du at du kjapt & enkelt kan lage smør selv? Soyasmør på fisk er forresten utrolig enkelt og veldig godt!


Fisk og sjømat i fryseren


Jeg bruker fryseren min til mye, og fisk er en av de råvarene jeg alltid har oppbevart der, minimum torske- og laksefilet, men gjerne også reker. Da har vi alltid en sunn og god middag lett tilgjengelig, sammen med noen av de andre basisvarene over. Generelt spiser vi ganske mye fisk hos oss, i snitt tre ganger i uken sånn omtrent.

På hverdager er det ikke alltid jeg husker på å ta opp fisk som tiner i tide til middagen skal lages. Siden jeg er i full jobb på dagtid, ender jeg som regel opp med å tine fiskefilet (med emballasjen på) i halvkaldt eller lunkent vann, og det går helt fint - frossen fisk tiner raskere i vann enn i romtemperatur. Ikke bruk for varmt vann, da kan du ende med at fisken blir kokt…

fredag 20. november 2015

Brygg te i presskanne!



Nå som vinterkulda snart står for tur, og høysesongen for forkjølelser og rufsete halser banker på døren, så gjør det godt med noe varmt å drikke. Om det ikke hjelper på selve sykdomsforløpet med en stor kopp med te, så er det i alle fall velgjørende.

Jeg har endel te i løs vekt, og jeg har slike tekuler til å ha selve teen i. Men jeg syns de er litt "balete" å holde på med - de er altfor små og rommer for lite, og det er lett for at teen ramler utenfor… Jeg har også en egen tekanne med filterinnsats, men den innsatsen er plassert så "høyt" i tekannen, at jeg må fylle den nesten full med vann for at teen skal trekke skikkelig. Vel er jeg glad i te, men det kan jaggu bli for mye om man er alene om å skulle drikke den.

Det var da jeg kom på å børste støv av min gode gamle presskanne fra det glade 90-tall. Og den er like genial til å brygge te som kaffe! Da kan du enkelt lage så mye te som du ønsker, om det bare er en kopp til deg selv eller til flere. 

Til ett krus beregner du 1-2 ts te. Til en full presskanne i "normal" størrelse (ref bildet over) kan du beregne 2-3 ss te. Presskanner finnes i ulike størrelser, så mengden te og vann må så klart avpasses om du har en som er liten eller ekstra stor. Når du har hatt i teen og helt på vann, kan du med fordel røre med skjeen, så bryggingen kommer godt i gang. Så lar du teen trekke den tiden den trenger, før stempelet trykkes ned. Smaksett eventuelt teen med litt honning.

Presskannen kan så klart brukes til å lage te av andre råvarer også, for eksempel hakket frisk ingefær.

Vel bekomme & god bedring om det trengs!

søndag 15. november 2015

Lettvint og supergodt halvgrovt brød med nøtter og frø



Takk til min kjære bror for inspirasjon til å lage disse lettvinte & gode brødene! Vi bor på hver vår kant av landet og sees sjelden, men når vi prater på telefonen sniker det seg ofte inn litt matprat. Han er ganske så matinteressert, akkurat som meg… Og han er rå på å bake brød.

I går hadde vi en god telefonprat igjen, og samtalen penset inn på brødbakst. Han fortalte om favorittbrødet han baker for tiden, med både nøtter og ulike frø, og forholdet mellom fint og grovt mel. Så idag, da jeg likevel skulle sikre brødforrådet for kommende uke, ble baksten sterkt inspirert av gårsdagens brødprat. 

Jeg brukte pistasjnøtter i disse brødene, siden jeg har så mye av det i hus for tiden, og det fungerte veldig bra. Men her er det så klart fritt frem å bruke valnøtter eller hasselnøtter i stedet. Som regel baker jeg ganske grove brød, med halvt og halvt fint og grovt mel. Denne oppskriften har en større andel fint mel (+50%), noe som gir ganske lette og luftige brød, med sprø og god stekeskorpe. Mengden av nøtter og frø kompenserer for mengden med fint mel, og gjør brødene både sunne og gode.



Du trenger følgende til tre brød:

900 gr siktet hvetemel
600 gr sammalt hvete (fin eller grov, evt mix)
150 gr nøttekjerner (pistasj, hassel, valnøtter)
50 gr gresskarfrø
50 gr solsikkefrø
50 gr linfrø
50 gr sesamfrø
4 ts salt
1 pose tørrgjær
12 dl kaldt vann (som skal tempereres)
4 ss extra virgin olivenolje

Smør til smøring av brødformer

Ha hvetemel, sammalt hvete, pistasjnøtter, gresskarfrø, solsikkefrø, linfrø, sesamfrø, salt og tørrgjær i en romslig bakebolle. Bland alt det tørre sammen med sleiv, så det blir jevnt fordelt. 

Kaldt vann varmes til ca 35 grader, og tilsettes i det tørre sammen med extra virgin olivenolje. Bland sammen med sleiven. Elt deretter deigen med kjøkkenmaskin eller for hånd/med sleiven i 10 minutter.

Brødformene smøres med smør.

Fordel deigen jevnt i formene, du kan gjerne bruke kjøkkenvekten og veie formene med deig, så brødene blir noenlunde like store.  Bruk sleiven eller en slikkepott til å jevne deigen utover og forme den litt som brød i formene.

Sett formene i stekeovnen uten noen varme på, la dem heve i 45 minutter. Sett så varmen på 200 grader, med brødene i, la dem stå i 50-55 minutter, til de er fint gyldne og gjennomstekte.

Hvelv brødene ut av formene, og legg på rist med kjøkkenhåndkle for avkjøling. Ikke skjær i brødene før de er tilstrekkelig avkjølte.

Nytes med godt pålegg. Vel bekomme! 

søndag 1. november 2015

Cookies med pistasj og hvit sjokolade



Jeg er ganske så glad i pistasjnøtter. Så da jeg for litt siden kom over store pakker med pistasjnøtter (500 gr uten skall) på en asiatisk butikk, så måtte jeg bare snope med meg en pakke - uten å ha en plan for hva de skulle brukes til. Men det er noe av det kjekke & spennende med matlaging, synes jeg: Å ta utgangspunkt i råvarene, for så å finne gode oppskrifter å bruke dem til.

Inspirasjonen til disse godsakene fant jeg i en oppskrift på BBC Good Food (cookies med pistasj og tranebær). Jeg reduserte sukkermengden, og erstattet tranebær med hvit sjokolade. Sjokoladen inneholder endel sukker, så den bidrar også med sødme. Nå er jeg temmelig svak for hvit sjokolade, men vanlig lys eller mørk sjokolade kan så klart brukes i stedet.

Cookiesene er enkle å lage - deigen rulles til pølser i plastfolie, og legges deretter i kjøleskap for avkjøling, før de kuttes i passe tykke skiver og stekes. "Pølsene" kan også fryses ned i inntil tre måneder", og kan da kjapt og greit tas frem for kutting og steking senere. 

Merk at det skal ikke så mye brunfarge til på cookiesene før de får en viss brentsmak, så følg med underveis i stekingen. 



Du trenger følgende til 30-35 cookies:

175 gr smør, romtemperert
50 brunt sukker
1/2 ts vaniljeessens
225 gr hvetemel
75 gr pistasjnøtter (uten skall)
75 gr hvit sjokolade, hakket


Romtemperert smør, brunt sukker og vaniljeekstrakt blandes godt i en bakebolle med en sleiv. Bland inn melet til en jevn masse, og bland deretter inn pistasjnøtter og hakket hvit sjokolade med sleiven. På dette tidspunktet har deigen gjerne ikke samlet seg til en "smidig" og sammenhengende masse ennå, men ingen fare - det kommer…

Gjør klar to "ark" med plastfolie, la de ligge på benken.

Hvelv ut massen på en stor skjærefjøl, bakematte, eller på ren kjøkkenbenk. Bruk hendene til å samle og kna deigen sammen til en smidig og sammenhengende masse. Det vil kanskje føles litt grapsete på grunn av alt smøret i deigen… Men jobben er fort gjort, og du blir belønnet med deilige cookies!


Del deigen i to, og legg hver halvdel på hvert sitt stykke plastfolie. Formes til en 5 cm tykk og jevn pølse - rull den inn i plastfolien, og rull deretter deigpølsen jevn og fin. Trykk inn endestykkene også, så de blir mest mulig "flate". 

Ha i kjøleskapet i en times tid, eller frys ned i inntil tre måneder før steking.

Forvarm stekeovnen til 175-180 grader.



De avkjølte deigpølsene kuttes i 1 cm tykke skiver som legges på stekeplate med bakepapir. Om noen deigbiter løsner underveis, er det bare

Stekes i 12-15 minutter, til de er lett gyldne. Avkjøles på rist.

Vel bekomme!

torsdag 22. oktober 2015

Blåskjell med kokosmelk, chili og koriander



Kan jeg få by på en smakfull asiatisk vri på blåskjellene?

Sist helg lagde jeg blåskjell dampet i kokosmelk og hvitvin, servert med nudler og et dryss frisk koriander. Det ble en god hit i heimen, og skal garantert lages igjen! 

Styrken styrer du med mengden chili. Jeg brukte en halv chili som ikke var så stor i utgangspunktet, uten frø. Da ble den mild og snill, mest med tanke på våre små barn da…

Dette er skikkelig kosemat når du får gjester, eller når du vil overraske kjæresten med noe godt. Eller når du vil bytte ut tacoen eller pizzaen til helgen. Og så er oppskriften både kjapp og enkel - så strengt tatt kan den jo lages midt i uken også, som et fargerikt & smaksrikt avbrekk til "hverdagsmaten".

Her trengs en kasserolle til å koke nudlene i, og en tykkbunnet gryte med lokk som rommer blåskjellene. Blåskjellene renses i kaldt vann i vasken, eller i en romslig bolle med vann.

Og en porsjon til de små…


Du trenger følgende til tre-fire personer:

1 kg blåskjell
1 boks kokosmelk
1,5 dl tørr/halvtørr hvitvin
1/2-1 chili
1/2 kinesisk hvitløk
1 vårløk
Salt
1 lime
Frisk koriander

Nudler til tre-fire personer

Rens blåskjellene i kaldt vann, dra ut tråder. Alle skjell som ikke lukker seg når de kommer i kaldt vann, eller som er knust i skallet, kastes. 

Kok opp vann til nudler i en egen kasserolle.

Kok opp kokosmelk og hvitvin i en romslig kasserolle (skal romme blåskjellene) med lokk. Chili renses for frø og kuttes i millimetertynne ringer, tilsett i kokosmelken. Hvitløk knuses med hvitløkspresse, tilsett i kokosmelken. La kokosmelken koke etpar minutter på middels god varme, smak til med litt salt. 

Kutt den hvite delen av vårløken i ca 1/2 cm tykke ringer. 

Tilsett blåskjellene og den hvite kuttede vårløken i kokosmelken. På med lokk, og la koke/dampe i 4-5 minutter, til blåskjellene har åpnet seg. Blåskjell som ikke har åpnet seg, kastes.

Kok nudlene etter anvisning på pakken, typisk 3-5 minutter. Når nudlene er ferdige helles vannet av - tilsett to-tre spiseskjeer av kokosmelken som blåskjellene har dampet i, og bland sammen. 

I mellomtiden kuttes den grønne delen av vårløken i ca 1/2 cm tykke ringer. Limen deles i to, den ene halvdelen kuttes i båter til serveringen. Koriander grovhakkes.

Tilsett den grønne kuttede vårløken i blåskjellene i siste halvminutt, og skvis en halv lime over. Bland lett sammen.

Server nudler med blåskjell og kokoskraften, med et dryss frisk koriander og limebåter til.

Vel bekomme!

onsdag 7. oktober 2015

Torsk i form på Middelhavsvis



Skal si dette ble godt!

Jeg tok et lite overblikk i dag over hva jeg hadde av råvarer, før jeg bestemte meg for hva dagens middag skulle bli - torsk, cherrytomater, soltørkede tomater, frisk basilikum, sitron, rødløk… Jo, det måtte bli en deilig & smaksrik fiskeform på Middelhavsvis. 

Rødløk og hvitløk fikk steke noen minutter i panne, før de ble mikset med øvrige ingredienser oppå torsken i en ildfast form. Sitronbåter fikk bake med, og gjør retten ekstra dekorativ ved servering. Dette er en enkel og god rett som du mer enn gjerne kan servere når du får middagsgjester, da anbefaler jeg å bruke torskeloins.

Fargerik torskeform på Middelhavsvis - enkelt & godt, og klar for en runde i stekeovnen 


Du trenger følgende til tre-fire personer:

1 rødløk
4-5 fedd hvitløk
Extra virgin olivenolje

6-700 gr torskefilet
Salt
Pepper

200 gr cherrytomater
4 ss hakket soltørket tomat i olje
1 middels sitron

Pasta til tre-fire personer (jeg brukte tynn spaghetti med koketid 5 minutter)
Extra virgin olivenolje

Ved servering:
Frisk basilikum

Forvarm stekeovnen til 200 grader.

Kok opp vann til pasta.

Rødløk skrelles og kuttes i 1/2-1 cm tykke båter. Hvitløk finhakkes. Ha litt godt med extra virgin olivenolje (noen ss) i en stekepanne eller kasserolle på middels god varme, og la rødløk og hvitløk surre noen minutter til den blir blank, uten å bli brunet. Rør av og til, juster varmen ved behov.

Torskefilet deles i passe porsjonsstykker, og legges i en ildfast form. Dryss over litt salt og pepper.

Cherrytomater deles i to. Sitronen deles i to og deretter i båter.

Tilsett hakket soltørket tomat sammen med den ferdigstekte løken, og hell blandingen over torsken (inkludert oljen som løken har stekt i). Cherrytomater og sitronbåter legges oppå.

Bakes i ovnen i 10-15 minutter, avhengig av tykkelsen på torskestykkene, til fisken akkurat er gjennomstekt og flaker seg.

Mens torskeformen baker i ovnen, kokes pasta etter anvisning på pakken. Når den er ferdig helles vannet av. Bland inn litt extra virgin olivenolje så pastaen ikke klebrer så mye.

Server pasta med torsk og tilbehør, og topp med friske basilikumblader (hele eller grovhakkede). 

Vel bekomme!